I sammenheng med bilens drivstofforbruk og effektivitet, refererer "ekstra-urban" til en spesifikk kjøresyklus eller testtilstand som simulerer kjøring på åpne veier utenfor urbane eller byområder. Det er en av de tre standard kjøresyklusene som brukes til å bestemme det offisielle drivstofforbruket og CO2-utslippene til biler, sammen med urbane og kombinerte kjøresykluser.
Den ekstra-urbane kjøresyklusen representerer kjøreforhold på motorveier, landlige veier eller forstadsområder med høyere hastigheter og mindre hyppige stopp sammenlignet med bykjøring. Den er designet for å reflektere mer kontinuerlig kjøring ved moderate til høye hastigheter, vanligvis mellom 60 km/t (37 mph) og 120 km/t (75 mph). Syklusen involverer varierende bilhastigheter, akselerasjoner og retardasjoner for å representere virkelige kjøremønstre utenfor urbane miljøer.
Under testing utenfor byene måles bilens drivstofforbruk og utslipp for å bestemme effektiviteten under disse spesifikke kjøreforholdene. Resultatene brukes til å gi forbrukere og tilsynsmyndigheter standardisert informasjon om en bils drivstoffeffektivitet og utslippsytelse i ulike kjørescenarier.
Den ekstra-urbane kjøresyklusen er viktig fordi den gir mulighet for en evaluering av en bils ytelse og effektivitet under langdistanse- eller motorveikjøring, der faktorer som aerodynamisk luftmotstand og steady-state cruising spiller en betydelig rolle. Denne informasjonen kan hjelpe forbrukere å sammenligne drivstoffeffektiviteten til forskjellige biler og ta informerte beslutninger.
Det er verdt å merke seg at den ekstra-urbane kjøresyklusen, sammen med andre kjøresykluser, brukes til test- og sertifiseringsformål og ikke nødvendigvis gjenspeiler det virkelige drivstofforbruket. Faktisk drivstofforbruk kan variere avhengig av individuelle kjørevaner, veiforhold, trafikkork og andre faktorer.